Filmanmeldelse: I Saw The Devil (2010)

• Regissør: Jee-woon Kim.
• Manus: Hoon-jung Park.
• Medvirkende: Byung-hun Lee (G.I. Joe: The Rise of Cobra, 2009), Min-sik Choi (Oldboy, 2003), In-seo Kim (Shut up: Flower Boy Band, 2012).
• Sjanger: Action, Thriller, Horror, Krim.
• Fra: Sør-Korea.
• Teksting: Både norsk og engelsk.
• Aldersgrense: 18+
• Tilgjengelighet: Netflix (USA), iTunes, DVD, Blu-ray.

En seriemorder (Min-sik Choi) dreper en ung kvinne (In-seo Kim), uvitende om at hennes forlovede er en topptrent, hemmelig agent ved navn Kim Soohyun (Byung-hun Lee). Grensen mellom rettferdighet og ondskap viskes gradvis ut når den sønderknuste Soohyun bestemmer seg for å ta en personlig og brutal hevn mot morderen.

Med sin sjette film på hjemmebane har regissør Jee-woon Kim fått til noe helt spesielt. I Saw the Devil er en modig film som puster nytt liv i flere stangnerende sjangre og tar tilskueren med på en berg-og-dalbane av frykt, kvalme, sjokk og ærefrykt.

via GIPHY

Skuespillet er i verdensklasse, der Min-sik Choi stjeler rampelyset som den morderiske Jang Kyung-chul. Man skulle dermed tro at ved sammenligning ville den stoiske Soohyun bli tørr og stiv, men det er langt ifra sannheten. Byung-hun Lee klarer å holde følge med den mer erfarne Choi. De to karakterene utfyller hverandre på en praktfull måte. Soohyun er ren, velkledd og ung, mens Kyung-chul er skitten, fillekledd og eldre. Dette har regissøren klart å få til selv om skuespillerne er jevnaldrende.

Musikken er fantastisk og gjør akkurat det den skal. Høye, rungende action-låter spilles under de tunge og brutale kampscenene, mens den ensomme gitaren akkopagnert av kjølige pianotoner slår til under triste, ensomme øyeblikk.

Koreografien i action-scenene er så original at den er en sann fryd å observere. Det solide kamera-arbeidet ledsager den vidunderlige koreografien på en så perfekt måte at anmelder rett og slett fikk hakeslepp.

via GIPHY

via GIPHY

Realismen er det som gjennomsyrer filmen sterkest. Det som trekker litt ned kommer ut i filmens 2. akt, der filmen bytter setting en liten periode. Den ovennevnte realismen kastes her loddrett ut av vinduet, men heldigvis rettes kompasset fort sør igjen. Denne tidsperioden er kort, men bryter dessverre ganske kraftig med filmens etablerte, realistiske stil.

Plottet er kanskje ikke originalt, men den typiske hevnfilmen har aldri blitt utført med et slikt heftig talent før. I Saw the Devil er rett og slett en av de beste filmene undertegnede noen sinne har sett, til tross for det irriterende momentet i 2. akt.

Anmelder ser ikke noen annen mulighet når alt det andre klaffer på denne måten. I Saw the Devil er rett og slett et mesterverk for hardbarkede filmentusiaster!

10/10

Peter Benchley: Jaws (1974)

Jaws, eller på godt norsk: "Haisommer" er en film som skremte vannet av kinogåere i 1975. Folk stilte seg i kø for å kunne oppleve filmen som vennene og venninene hadde utfordret de til å se. Dette hjalp Jaws å oppnå status som verdens første "blockbuster". Den er i dag å betrakte som en av verdens beste filmer, til tross for tidens tann.

Filmen som er regissert av Steven Spielberg, er basert på romanen med samme navn av Peter Benchley. Benchley hadde i nyere tider gått hardt ut i media for å beskyttte haiens rykte. Benchley sa at han aldri hadde skrevet boken om han visste alt han kunne på denne tiden. Romanen klatret for øvrig rett til topps på New York Time's bestselger-liste og ble liggende øverst i akkurat 44 uker.

Plottet er omtrent det samme i begge versjoner, men plottforløpet (de signifikante hendelsene som finner sted) er forskjellige. Et godt eksempel vil være at Martin Brody sin kone, Ellen Brody, har en mye større rolle i boken enn i filmen.
Jaws handler om en enorm hvithai som truer med å ruinere den lille byen Amity. Amitys befolkning tidobles hver sommer og innbyggerne er svært avhengige av disse feriegjestene for å kunne tjene til livets opphold resten av året.
Når liket av en ung kvinne blir skylt i land, varsler sjeriff Martin Brody umiddelbart byens borgermester. Borgermesteren reagerer på å tie ned saken, slik at Amity fortsatt skal kunne oppleve en god, økonomisk sommer. Etter ennå et hai-angrep får byen besøk av Matt Hooper, en hai-ekspert. Sammen søker de hjelp av Bartholomew Quint, en svært erfaren fisker og jaktmann.

Det er verdt å nevne at fortelleren i romanen er altomvitende og dveler ved flere forskjellige karakterer. Vi får da også en god innsikt inn i disse karakterenes tanker og følelsesliv. Allikevel er det Martin Brody som vies mest oppmerksomhet. Vi får et godt innblikk i alle karakterene, men spesielt Martin Brody og hans kone, Ellen Shephard. Karakterene oppleves som levende og genuine. Dialogen i boken er svært realistisk og karakterenes indre monolog er trollbindende.
Hvithaien skildres på en glimrende måte, og beskrives som en enorm og marerittaktig form som glir gjennom det sorte vannet. Haien går imot sine egne, naturlige instinkter når den bestemmer seg for å nesten utelukkende livnære seg av mennesker, men det mest skremmende med haien er at den "bestemmer" seg for å bosette seg i Amity. Hvithaier kan ikke stoppe opp for noe som helst, ellers så dør de (en forsvarsmekanisme som gjør at haien heller aldri sover).
Spenningen i boken er til å ta å føle på. Som leser satt jeg med en konstant, ulmende følelse av at noe lå på lur, på presis samme måte som hvithaien i romanen. Jeg tror at grunnen til at en hvithai fungerer så bra til å skape spenning er fordi skapningen benytter seg av menneskets aller mest ekte og grunnleggende frykt: frykten for det ukjente. Det som kanskje eller kanskje ikke ligger skjult under den mørke havoverflaten er nok en frykt som er ganske så universiell.
Haiens nærvær føles i hvert ord, hver setning og hver side. Dens handlinger får ringvirkninger som skylles helt inn til Amity og skapningens tilstedeværelse er simpelthen noe leseren ikke slipper unna. På en skremmende måte følger nemlig haien karakterene med inn på land og skaper kaos uansett hvilket kapittel leseren er på.

Og det er nettopp det som gjør haien til en så perfekt antagonist i Jaws. Den hviler aldri og ser ut til å ha en slags personlig vendetta mot Amity. Haien blir levende fordi den ser ut til å håne Martin Brody og de andre karakterene ved å velge å slå reir i Amity, en by som er avhengige av sommerbefolkningen.

Alt i alt var dette en helt fantastisk bok og den anbefales på det sterkeste! 

I dag lærte vi om biblioteket som en kulturell institusjon, samt dets historiske røtter.

Biblioteket står overfor mange endringer i vår digitale hverdag.

Vi lærte også om ulike typer bibliotek; folkebibliotek og fagbibliotek.

Bibliotekarens rolle gikk vi også inn på i stor detalj og eventuelle utfordringer som ny teknologi bringer.

Biblioteket som en møteplass gikk vi også inn på. Vi snakket også om det store likeverdighetsfokuset som en bibliotekar må forholde seg til.

De ulike typer mennesker som er innom et bibliotek er der av forskjellige grunner og en bibliotekar må kunne tilpasse seg brukernes behov.